Mat

GLUTENFRI MAT

Skrevet av anitg i Anitas Canadiske eventyr

Ok, så er jo Canada et oppegående land, så å finne mat bør jo ikke være noe problem, men når man har cøliaki og ikke kan ha gluten er saken en heeeelt annen. "Jammen, de må da ha glutenfri mat i Canada også" sier du kanskje. Jada, de har glutenfri mat i Canada også, spørsmålet er bare HVOR?

Allerede etter en dag, fant jeg en butikk med organisk mat som selger glutenfri mat, og hun som stod i kassa måtte ha samme type mat selv og var veldig forståelsesfull (nå har jeg vel ennå ikke funnet en ikke-forståelsesfull Canadier -alle er veldig snille og greie og hyggelige og hjelpsomme osv osv). Vancouver er dyrt og den glutenfrie maten er selvfølgelig også dyr. Men mat må man jo ha.
Nå lurer du kanskje på hvor problemet ligger, og problemet er vel sammensatt av at man ikke har eget kjøkken og kokeplater og at magen min desverre er litt vrien i matveien. Og finne type "instant" måltider (til mikro osv) som kan spises av sånne som meg er ikke bare bare.

Så når det skorter litt på kjøkkenfasilitetene blir jo fort alternativet å spise ute eller kjøpe ferdigmat iallefall, men det er jo dyrt og når du ikke vet om du får jobb eller ikke, vil man jo spare litt penger (litt kjedelig og måtte hjem i september fordi jeg spiste bort penga). Derfor, mandag kveld etter et nydelig bad på Sunset Beach i Vancouver sentrum bestemte vi oss for at vi kunne ta en tur på McDonald's, det er både billig og de har glutenfrie burgere -trodde jeg. Men neida, da jeg spurte jenta bak disken om de hadde glutenfrie burgere, fikk jeg bare et "What?" til svar. Jeg gjentok: "Do you have glutenfree burgers". Da hun fortsatt så ut som om jeg (eller hun) hadde falt ned fra månen (et sikkert tegn på at hun hadde ingen anelse om hva jeg pratet om), prøvde jeg og reformulere meg: " Do you have burgers whitout wheat?" "Oh, no we can't take the meat out of the burgers". Det var da jeg tenkte at dette er en tapt sak, og jeg burde vel gitt opp, men jeg gjorde et siste tappert forsøk: "No I'm not talking about the meat, I'm talking about the bread, do you have any whitout wheat". Hun kunne nå endelig gi meg et klart nei, sammen med et litt usikkert rist på hodet. Jeg forklarte at jeg hadde vært på McDonalds andre steder i verden (fortalte ikke at dette var bl.a i lille Norge -ville jo tross alt ikke at hun skulle skamme seg over STORE Canada), der de hadde dette. Hun kunne forsikre meg om at det hadde de ikke i Canada Sukk! Livet er hardt når ikke engang McDonald's er din venn.

Men ta med ro, jeg dør ikke av sult her, og du tenker vel at det er da ikke så vanskelig, jeg kan da bare leve av tørt glutenfritt brød og vann, eller av frukt. Men noe må da jeg også få klage over, når alt annet her er så bra Uansett, tilbake til maten. Idag fant jeg mitt paradis. Ca fem minutter unna ligger en stor matbutikk: "Market Place". Her hadde de kjemperikt utvalg av glutenfri mat. Alle mulige brød (frosne selvsagt), kaker, kjeks, pasta, melsorter og du verden hvor mange typer "1-2-3 kake-bake-saker" det var der som var glutenfrie. Kan nesten ikke vente til å ha eget kjøkken og kunne bake kake og brød og lage gode middager og og og.... OKI, jeg må nok få meg flere venner med all den maten jeg plutselig fikk lysten til å bake hvis jeg har tenkt til å få plass i flysetet hjem igjen.

Ellers er livet her i Vancouver veldig bra. Har hatt noen litt sløve dager. Har litt dårlig samvittighet, for føler jeg burde fartet rundt å sett alt som er å se på engang, men tenker hele tiden at jeg har jo mulighet til dette hvis jeg blir her. Så jeg nyter livet, sola, nye venner, finner små nye steder i vancouver, sitter ved havna og titter på folk, finner jobber, skriver cv, tenker (sansynligvis altfor mye), tar bilder.... Ja, livet er da ganske så bra. Nå mangler jeg bare en jobb og en leilighet Men jeg lar nok høre fra meg her, når det skjer.

PS, har oppdatert fotogalleriet mitt igjen, med nye bilder, så ikke glem å ta en titt.

Wed, 29 Jul 2009 05:04:43 GMT | Legg inn kommentar

Dagen før dagen!

Skrevet av anitg i Discovering the Far East

Tiden går fort og nå nærmer avreise seg, jeg har derfor valgt å starte denne bloggen for å lettere oppdatere venner og familie om hvor jeg er og hva jeg gjør.

I morgen reiser jeg nemlig til Kina, hvor jeg skal tilbringe de neste 6 månedene å jobbe frivillig engelsklærer gjennom programmet Teach and Travel China. Programmet tilbys gjennom X-plore, det er frivillig arbeid får jeg ikke betalt, men får litt lommepenger, kost og losji.

Den første måneden vil jeg tilbringe i Beijing, hvor jeg sammen med de rundt 100 andre deltakerne skal undergå et treningsprogram som skal forberede oss på jobben som lærere, og livet i Kina. Dette innebærer bl.a. mandarinleksjoner og innføring i kinesisk kultur! I Beijing skal jeg bo på Univsersity of International Buisness and Economy.

Tiden etter Beijing er framdeles usikker, når orienteringsperioden er gjennomstått reiser vi to og to til ulike skoler rundt om i landet, jeg vet ikke hvor jeg ender opp, men har Sør-Kina og storbyen Guangzhou øverst på ønskelisten, så reiser ellers er mulighetene:
- Nordvest: Lian, Jilin og Indre Mongolia,
- Nord: Beijing og omegn,
- Sentral/Øst: Shanghai og omegn

Forhåpentligvis vil jeg undervise elever i alderen 8-12, men heller ikke dette får jeg vite før etter orienteringsperioden!

Nå begynner alt å komme i orden, får ikke plass til mer i kofferten så snart er det på tide å dra! Oppdaterer igjen når jeg står på kinesisk jord!

再见 (hade)
Camilla

Tue, 28 Jul 2009 13:45:17 GMT | Legg inn kommentar

Tur til Calgary

Og jeg har lært å gå på skøyter!

Skrevet av anitg i En reise til Canada

Hei igjen!

Vet det er lenge siden jeg har skrevet, for å være helt nøyaktig er det vel en måned siden, men det blir oftere nå som jeg har fått meg mini-PC og bedre internett. Det har skjedd masse siden sist jeg skrev, har besøkt Kootenay National Park og fått meg to turer til Calgary, den første gikk vel mest med til shopping og kino (vi så My sisters keeper som forresten ikke kan anbefales til de mer sentimentale), og jeg fikk min første kaffe fra Starbucks og fikk prøvd en Drive-trough for første gang. Den andre gangen fikk jeg tatt litt mer bilder, har også lagt ut bilder fra Kootenay National Park på bloggen. Nedenfor ser du et bilde av Calgary Tower, som ble bygd da Calgary holdt vinter-OL, og som skal forestille den olympiske fakkel. Nedenfor bildet av Calgary Tower er et bilde som viser den fantastiske utsikten du får der oppe!

I tillegg har jeg lært meg å gå på skøyter, har en kanadisk venn som begynte å gå på skøyter og spille is-hockey når han var tre, så da han sa ¨I`m gonna teach you how to skate like a canadian¨, kunne jeg ikke gjøre annet enn å hoppe i skøytene og vakle meg ut på isen. I begynnelsen var det ganske vanskelig, men etterhvert fikk jeg teken på det og da var det kjempegøy! Det blir definitivt ikke den siste gangen jeg går på skøyter her. Det som også var spesielt var at vi gikk på skøyter i The Olympic Oval, der mange berømte skøytere har satt sine spor i isen, og mange verdensrekorder har blitt tatt. Nedenfor ser du et bilde av hvordan det ser ut på utsiden, neste gang jeg går på skøyter skal jeg ta et bilde fra innsiden også

Ellers har jeg det bare bra, det er skikkelig varmt her og til min store overraskelse har jeg fått brunfarge! Skal definitivt jobbe mer med den. Håper alle der hjemme har en like bra ferie som jeg har, og lover å skrive mer så snart det er mer å skrive om.

Vi snakkes

Mon, 27 Jul 2009 18:52:52 GMT | Legg inn kommentar

Snart en uke

Stanley Park, telefon +++

Skrevet av anitg i Anitas Canadiske eventyr

Ok, så sitter jeg her lørdag morgen, da. Klokka er ca halv ni og igjen har jeg vært våken altfor lenge (trodde det hadde gitt seg). Bør nok gå å spise forkost for jeg er kjempesulten, men hvis jeg venter en halv time får jeg kanskje selskap av kjentfolk -og det kan man jo alltid like.
Litt rart at jeg snart har vært her en uke allerede, tida går fort. Jeg bor fortsatt på Hostel International, men måtte bytte rom i natt, er kjempefullt fortida, og jeg må bytte rom i morgen igjen, litt slitsomt, men et sted må man jo sove. Har iallefall sikret meg å kunne bo er fram til 5.august.
Dagene er fylt med litt nyttige ting som skriving av CV, leting etter jobb, anskaffelse av Canadisk mobilnummer osv, men jeg titter meg litt om i byen også

Stanley Park
På torsdag tok jeg meg en titt i Stanley Park. Det er en rimelig svær (det er vel å underdrive) park nordvest i downtown Vancouver. Å gå der føles som en miks av å være i til tider ganske vill natur og byliv og larm. Masse flotte småstier, noen merket andre ikke, småinsjøer, bilveier, parkanlegg osv. Er du i utkanten av parken kan du skimte skyskraperene i byen..
Jeg trasket rundt der alene en hel ettermiddag og gikk amok med kameraet mitt (ta en titt på resten av bildene i fotogalleriet). Kjempeflott park, og jeg og noen andre folk tar nok oss en tur ditt i morgen, søndag.

Telefonnummer
Fikk etter litt om og men skaffet meg canadisk mobilnummer også. Kan bruke mobilen min, men trenger jo nummer her for å kunne søke jobber. Er ingen god avtale, og jeg må betale for samtaler både inn og ut -tåpelig, men telefon må jeg jo ha.

Jobbjakt
Ok, det er en jungel der ute. Aner ikke hva jeg vil, aner ikke hva jeg kan få av jobber og er litt i villrede. Men jeg har nå iallefall en CV klar, har gjort noen få endringer som jeg fikk anbefalt og skal sende den til gjennomlesing til de hyggelige folka i Internex (organsisajonen her borte), så får vi se hvordan det går, er jo bare å begynne et sted.

Nå lader pc'n ut og kontakten står altfor vanskelig til bak senga der rom-kameraten min sover, så får vel lagre detta og få meg frokost.

Sat, 25 Jul 2009 15:48:27 GMT | Legg inn kommentar

La vida en Buenos Aires

Gripe A, Gripe Porcina, H1N1, Swine Flu eller svineinfluensa om du vil....

Skrevet av anitg i Sol en Argentina

En ny maaned har gaatt, og det er paa tide aa ta seg sammen igjen. Vinteren kommer og gaar, og akkurat naa har det vaert ganske kaldt igjen. Jeg har kjopt meg vinterjakke, saa jeg fryser ikke lenger, og jeg har ikke vaert mer sjuk. Tror det var en lur investering. Det er ganske underholdende aa se paa folk paa gata som har kledd seg som om de skulle paa polfaring, med skjerf tulla rundt hodet og med lue, saa det eneste du ser er oynene deres (gjerne med munnbind ogsaa...). Og det er kanskje +2 grader...... De vet ikke hva ordentlig vinter er!! Naa skal det sies at husene deres ikke er isolert paa norsk vis, saa det blir ganske kaldt inne, og jeg har fryse jeg ogsaa, men allikavel, de skulle bare visst!

Oki, jeg slutta sist med familiebursdagsfeiringa til Paula. Og dagen etter var det vennenes tur. 20 av Paulas naermeste venner var paa besok hos oss.Til aa begynne med satt jeg ganske stille, og provde aa skjonne litt av det de sa, noe som ikke var saa suksessfult, siden de prater fryktelig fort, og gjerne i munnen paa hverandre. Men plutselig var jeg virkelig the center of attention, den blonde jenta skulle sporres om alt! Hva syns du om Argentina, hvilken type musikk liker du, syns du argentinske gutter er kjekke, hva spiser dere i Norge, hva pleier dere gjore i Norge, faar dere penger av staten dersom dere ikke har jobb?? (noe som kom opp siden jeg fortalte at jeg mista jobben), er haaret ditt ekte, er alle i Norge blonde, hvor kaldt er det i Norge, hvor varmt kan det bli om sommern, hvordan fungerer skolesystemet, hvorfor er dere saa flinke i engelsk......osv. Han ene fortalte meg at de er ofte veldig interresert i aa hore hvordan det er i andre land, for mange av de er ikke saa begeistra for Argentina, og ville gjerne reist til et anna land, men det er som regel noe de ikke har muligheten til. Det finnes mye misnoye blant befolkningen her, noe som ikke er saa rart i et land som Argentina, med korrupsjon osv. 25.juni var det valg her, og da kunne man se at ting fungerer litt annerledes enn det gjor i Norge. I forkant av valget var det mye marsjering i gatene, og en dag Beatriz og jeg var ute og gikk i byen, kom vi over en stor markering av ett eller anna slag. Toget var paa storrelse med et 17.maitog hjemme, og vi lurte paa hva de marsjerte for. Beatriz stoppa noen av damene som tok del i markeringa, og da ho spurte dem hva de marsjerte for, visste de ikke helt. Det hadde noe med Kirchner og gjore, men de visste ikke om det var for, eller i mot. Det sier litt om hvordan det fungerer her. Politikerne drar ut til de fattige omraadene, sier at dersom du stemmer paa meg, skal jeg gi deg mat for en uke, eller hva det naa er de bestikker de med...... Og da jeg spurte laereren min om hvem han skulle gi sin stemme, svarer han at personen han stemmer paa faar hans stemme fordi han vil gjore minst skade, ikke fordi han mener denne politikeren vil gjore en god jobb. Da det viste seg at opposisjonen vant, sa Martin, laereren min, at naa skulle han flytte til Norge. Han har begynt aa venne seg til kulde her nede, han har laert noen ord paa norsk etter aa ha sett Max Manus, og han er fryktelig oppgitt over sine landsmenn som kunne stemme frem dissa menneskene. Saa hvis noen vet om en ledig jobb som spansklaerer, saa vet jeg om en flink en som trenger jobb

Bortsett fra valget, har det store samtaleemnet den siste tida vaert svineinfluensaen. Den kom jo ganske tidlig hit, og etter at jeg skreiv sist blei hysteriet litt vaerre. Det var snakk om at de skulle erklaere unntakstilstand, slik som de gjorde i Mexico. Men siden dette var akkurat da valget skulle finne sted, og fordi en slik beslutning ville gitt alvorlige okonomiske konsekvenser, blei det ikke gjort. Eugenia fortalte meg at i et valgdistrikt blei det tatt en beslutning om aa holde valget utendors, slik at smittefaren skulle reduseres. Dette resulterte i at en gammel mann mista livet, som en konsekvens av at han hadde maatte vente utendors i kulda i en lengre periode. I stedet for aa stenge alle offentlige steder for en periode, slik de gjorde i Mexico, tok de her beslutningen om aa ta elevene ut i vinterferie 1 uke for de egentlig skulle. Og de fleste aktiviteter der mange barn samles, blei avlyst. Dette gjaldt ogsaa universitetene, saa jeg kjenner flere internasjonale studenter som var redde for at de ikke skulle faa tatt eksamenene sine for de skulle dra hjem. Men saa vidt jeg vet, loste det seg for alle. Noen eksamner blei gjort om til hjemmeeksamner, i stedet for skoleeksamner. Apotekene var fullstendig utsolgt for antibac i alle varianter, og da de fikk inn nye parti, blei det satt restriksjoner paa at det bare var tillatt aa kjope 2 flasker antibacgele per person. Og det er ikke uvanlig at folk gaar med munnbind. Ellers var det en del utesteder, restauranter osv, som holdt stengt i noen uker. Og en dag kom Beatriz til meg paa jobb og fortalte at alle de andre stedene frivillige jobber var stengt, saa ho lurte litt paa om jeg ogsa skulle holde meg hjemme og innendors i en ukes tid. Grunnen til at de andre frivillige ikke jobba lenger er at de jobber med barn, men siden jeg jobber paa et kontor med bare noen faa andre mennesker, fikk jeg fortsette aa jobbe. Litt kjedelig aa holde seg inne i leiligheten i 1 uke! Da jeg kom paa jobb neste dag, viste det seg at Jose Luis, regnskapsforeren jeg jobber med, var blitt sjuk, og de mistenkte svineinfluensa, saa han maatte holde seg hjemme i minst 1 uke (noe det ikke viste seg aa vaere, det var bare vanlig influensa). Saa da blei det til at jeg tok noen dager fri allikavel. Men jeg slapp aa holde meg innendors. Jeg dro i stedet til Rosario sammen med franske Vianney, der broren hans har studert i ett aar, og naa skulle til aa vende nesa hjem igjen til Frankrike. Jeg likte Rosario veldig godt, er en mye roligere by enn Buenos Aires. Vi aat biff paa en av de lokale restaurantene og lille-finger-hilste paa den gamle, koselige mannen som eide restauranten (han var redd for svineinfluensa, saa vi kunne ikke hilse med kyss paa kinnet som man vanligvis gjor, vi matte hilse med lillefingern), drakk god rodvin, hadde asado(altsaa grillfest, eller, trenger ikke vaere fest, men det aa spise grillemat) ved elva, vandra rundt i byen, kikka paa landets flagmonument som er i byen, gikk forbi fodestedet til Ernesto Guevara (eller Che, om du vil) som var noen faa hus lenger ned i gata fra der Yvess, broren til Vianney, bodde. Likte meg veldig godt i Rosario, og har allerede bestilt overnatting der i september sammen med Elise og Bryan, da Argentina skal spille mot Brasil i byen (kampen er flytta fra Buenos Aires til Rosario, fordi Maradona ikke liker banen landslaget spiller paa i B.A. Det kan ha noe aa gjore med at Monumental er hjemmebanen til Bocas erkerival; River......) Saa jeg vil vende tilbake, og da er det forhaapentligvis litt varmere i vaeret ogsaa!

Ellers feira vi bursdagen min 22. juni. Den blei feira med familien og Bryan og Elise. Eugenia lagde fantastisk mat, som vanlig. Jeg fikk kake, gaver, og bursdagsang paa baade engelsk og spansk. Ogsaa fikk jeg noen telefoner hjemmefra, og det er alltid hyggelig Foltes ikke som en vanlig 22. juni, det pleier vaere nyplukka jordbaer fra Langkaashaugen, og gjerne shortsvaer, men som forste bursdagfeiring utenlands, hadde jeg det veldig fint. Og det er ingen her som tror paa at jeg er 26, og det syns jeg er helt greit!

Selv om det er relativt kjolig ute, har vi hatt flere asadoer. En stor en hos ei amerikansk jente, som visstnok maa vaere veldig spesiell, for ho har faatt ett stipend som det er veldig vanskelig aa faa, og dermed har ho en veldig fin leilighet i den hippe delen av byen, med en svaaaer veranda. Og en svaaaer parilla (grill). Og her smakte jeg det beste kjottet jeg noen gang har smakt! Fikk vite etterpaa at denna type kjott er det kjottet som blir produsert for aa eksporteres, saa det er av det dyre slaget. Men det er forsatt ikke dyrt....verdt hver krone spor du meg! Og noen dager etter maatte vi teste parillaen paa verandaen i den nyinnflytta leiligheten til Bryan og Elise, noe som betydde enda mer god mat og rodvin. Og i gaar var det meksikansk mat lagd av en colombianer i den samme leiligheten. De bruker ikke saa mye sterkt krydder her nede, saa det var veldig godt aa spise sterk mat igjen (selv om Elise mente den var i sterkeste laget og trengte masse vann, og franskmannen begynte aa svette).

Ellers maatte jeg forlate landet i forrige uke for aa fornye visumet mitt, saa da blei det en dagstur over til Colonia i Uruguay. Baatturen tok 3 timer, og med straalende vaer vandra jeg rundt i den gamle kolonibyen. Veldig annerledes enn Buenos Aires, med stille og rolige gater. Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg og tilbragt mer tid i Uruguay, har hort at det skal vaere veldig fint oppover kysten. Men det faar bli en anna gang!

Jobbmessig er det som for. Jose Luis plaprer i vei, og jeg skjonner ett ord i ny og ned. Men har laert meg noen av de okonomiske termene, saa jeg henger litt mer med. Fikk hore her om dagen at de to Harvard-studentene som ogsaa er det, Jason og Dana, som snakker flytende spansk, sliter med aa skjonne hva Jose Luis sier. Saa det er ikke bare meg! Han er visst vanskelig aa forstaa. Men han gjor opp for det med aa vaere en veldig hyggelig mann (tror jeg da, jeg vet jo ikke helt hva han sier....)

Den helga her har jeg et lite haap om aa komme meg paa konsert med et band fra Uruguay som jeg har fatt veldig sansen for, nemlig det velkjendte La Vuela Puerca (iallefall i Argentina). Har faatt med meg Elise og Bryan, men vi har ikke billetter enda, saa vi faar se om det blir noen av.

Thats it for now! Haaper alle har det bra hjemme, og nyter norsk sommer. Dere horer vel fra meg igjen om ca. en maaned.....

Nos vemos!

Fri, 24 Jul 2009 17:40:46 GMT | Legg inn kommentar

Bli medlem av Travellerspoint.no og start din egen reiseblogg

Siste innlegg