Reiseblogg

Jara kara… Vi ræste som sagt ått belize vi rama.
Fra chetumal (den stygge vato-byen vi snakka om tidligere) gikk det småbåter ut til småøyene utafor Belize. Etter heftig research og mange anbefalinger fra diverse hippier og travelling strawberries, hadde vi finni ut at vi var keen på Caye Caulker, en bitteliten øy fylt med rastafarier, trehytter og palmer. Da vi gikk i land på øya, ble vårt første møte med lokalbefolkningen en 50 år gammal rastajunkie på tråsykkel, som mer enn gjerne ville vise oss rundt på mini-øya si. Han stinka hasj, men var ellers snill og grei.

Fortsetter

Janeidaså, tiden flyr i godt lag! Jeg har nå vært i Port Douglas i ca 2 uker, og jeg begynner å få en viss peiling på hva jobben på Wildlife Habitat egentlig går ut på. Jeg kan jo prøve å beskrive en typisk arbeidsdag for dere, så også dere vet hva det egentlig er jeg driver med om dagene.

Arbeidsdagen vår starter klokka 0700. Da møter vi opp og får tildelt en jobb for å starte med. Jobben kan være av mange arter, men alle går ut på det samme – gjøre klart til de besøkende kommer. Altså, rengjøring for det meste. Det kan være i koalainnhegningene, trekenguruinnhegningene eller presentasjonsområdet der folk kan komme å høre på en av de ansatte prate om f.eks koalaer.

Fortsetter

Ingen grunn til bekymring -vi er for lengst kommet til BA, men vil først skrive litt om San Luis og Balde!

Fiks ide fra min (Marte) side å dra innom denne lille byen. Så på yr.no at det var fint vær der, og ettersom det var på veien til BA tenkte vi: hvorfor ikke.

San Luis var en kjempesøt liten by med utrolig hjelpsomme mennesker (som absolutt ikke snakker engelsk). Leste i Lonely planet at det var en lite sted utenfor San Luis, Balde, med basseng av varme kilder. Herlig tenkte vi! Men lettere sagt enn gjort å komme seg til Balde. Forstår enda ikke hva det var med tidssonen på dette lille stedet, men virket som om de hang en time etter resten av Argentina (i alle fall BA og Mendoza)? Spurte servitøren på en cafè om min klokke var feil, men det var den ikke, så da lurte jeg på om klokken på veggen var feil (den var en time mindre), men den var heller ikke feil.

Fortsetter

Dagen startet med et språkkurs i det lokale språket her nede – Twi! Vi lærte det grunnleggende for å kunne føre en samtale, men vi lærte også noen ganske spennende. Vi lærte hvorfor Kofi Annan heter det han heter, nettopp fordi han er født på en fredag. Alle kvinner og menn er nede får navnene sine etter hvilken ukedag de er født på. Det er forskjell på gutte og jentenavn. Her er våre nye ghanesiske navn:

Mari er født på en lørdag, og heter derfor: Ama Mari
Malin er født på en torsdag, og heter derfor: Yaa Malin
Marte er født på en onsdag, og heter derfor: Akua Marte

Om du vet hvilken dag du er født på, kan du finne ditt ghanesiske navn.

Fortsetter

På fredag hadde vi fagdag om Nicaraguas historie. Det var på et kjempefint hotell, som hadde en flott palmehage i midten. Der lærte vi at 50% av Nicaraguas befolkning er fattige. Fattigdom er her når en person har en dollar eller mindre å leve for hver dag.

På kvelden var det velkomstfest på casa iguana. De hadde pyntet og vi fikk velkomstdrikk og middag. Etterhvert kom det et lokalt band og spilte for oss. Jeg kjøpte meg en flaske rom, men det likte jeg ikke så jeg delte ut til alle de andre Var veldig koselig kveld! I tolv tiden dro vi til et utested som heter oxygen.

Fortsetter

I dag er det slutt på uke 2 her i Leòn og det er faktisk gått akkurat to uker siden vi kom fram hit! Ganske rart å tenke på - dette føles jo veldig som et hjem nå og jeg føler vel egentlig at jeg har bodd her mye lenger enn et par uker…

I ettermiddag hadde vi to møter, først et hvor alle 70 studenter var samla og fikk masse informasjon og så litt seinere hadde hvert av de tre husa hvor vi 70 er fordelt, hvert sitt husmøte hvor vi gikk igjennom husreglene og bare snakket sammen om hvordan vi ønsker å ha det. Var veldig bra men i og med at mange av oss hadde en skikkelig “dagen-derpå”dag var det til tider ganske slitsomt også..

Fortsetter

Siste kveld i Chiang Mai var finfin. Spiste paa en lokal restaurant, billig og kjempegodt! Gikk til Riverside bar etterpaa og fikk fart paa rockefoten til livemusikk!

Tidlig opp tirsdags morgen, pakke alt, sjekke ut og spise frokost. Naar vi satt der kom hotellmannen og sa at vaar minibuss til Pai ventet paa oss ved et annet hotell. Vi kom oss dit i en fart, fikk hentet pass og Vietnamvisum der, og saa var det duket for Pai.

Etter en 3 timer med svingete vei (762 svinger for aa vaere korrekt), var vi framme. Nydelig liten hippielandsby med en fanstastisk atmosfaere. Ingen selgere, bare herlige mennesker og endel turister (men de er kule). Vi krysset elven over en falleferdig bambusbro for aa finne et sted og bo. Vi fant en bambusbungalow med en vifte, en lampe, myggnett og tre madrasser. Og utenfor en sot terrasse og en hengekoye. Her skulle vi bo.

Fortsetter

Hei der hjemme! :D

I skrivende stund har Guttaboys kvalitetstid foran pc`ene i JoBurg, etter en bedre bursdagsmiddag for Tore paa hans favorittrestaurant McDonalds! Happy Meal og god stemning. Kjempekreativt. Etter en 24 dagers lang berg og dalbane av en safari har vi endelig fatt tid til aa roe litt ned foer vi vender nesen vestover mot BRAZIL!!!

Fortsetter

Duen er floeyet til nye horisonter - vi savner deg! Riktignok ikke hver dag, men ihvertfall i de oeyeblikkene vi trenger kos(elige stunder)!

Filippinene; verdens paastaat lykkeligste befolkning, utvilsomt den mest vennligsinnede, en natur bestaaende av fascinerende vulkaner, dyp, uutforsket regnskog og nydelige sandstrender spredd utover ensomme oeyer, minimalt av turister - likevel flytende engelskkunnskaper blant lokale paa de mest avsideliggende steder, verdens billigste masseproduserte oel og ikke minst; en ekstrem interesse for mennesker med en annen hudfarge, oeyenfarge eller haarfarge enn den typisk filippinske - eller helst alle faktorene fordelt paa et og samme menneske, og hvis dette mennesket i tillegg rager minst 1,80 meter over bakken, dvs. 20-25 centimeter over gjennomsnittsfilippineren - hvilket allerede klassifiserer til anbefalingen bli vaerende her og lev som modeller - saa er fascinasjonen erfaringsmessig bunnloes og total.

Fortsetter

Good day!

Naa er jeg i Brisbane!! Har kommet meg saa langt som ca. 15 timer fra Sydney, saa det er jo et godt stykke. Vi kom til Brisbane 5-6 dager siden, men har vaert ute paa Stradbroke Island i 4 dager, en island som ligger like utenfor Brisbane. Der har vi hatt det veldig fint! Helt greit hostell, ikke det beste jeg har vaert paa, men det funka! Selve oeya er jo kjempefin! Nydelig natur, med sine regnskoger og klipper ned mot det flotte havet!

Fortsetter

Jeg har det fortsatt veldig bra og jobber tre dager i uka naa som spanskkurset er over. Er i gang med forste steg av aa utvikle en kommunikasjons- og markedsstrategi, saa naa gaar tiden til aa stille massevis av spórsmaal til de andre som jobber der, lese litt og skrive ned det jeg tenker. Veldig spennende! Og veldig utfordrende!

Ellers har vi det mye moro sammen vi i frivilliggjengen som vokser fra uke til uke. Paa onsdag arrangerte alle vertsfamiliene Asado (grillfest) og paa torsdag fikk vi danse tango paa det som maa vaere verdens kuleste tangoklubb! Tina var vel ikke akkurat noe stort tango-talent, men det var moro likevel

Fortsetter

Surfing is so much FUN! :D

Naa har vi vaert paa surfekurs fra mandag til torsdag, og ankom Byron Bay for et par timer siden. Der nede har vi ikke hatt netttilgang, som noen kanskje har skjoent, derfor har jeg ikke oppdatert foer naa!

Fortsetter

Torsdag 22 januar

Som nevnt er det svært få puertorikanere som går tur, spesielt i skog og natur, og jeg mistenker at tallet er 1, og denne personen er da Carlos. Han jobber for å få Canon las Bocas til å bli et naturreservat som kan tiltrekke turister og for å få lokale unger og ungdommer til å innse at de har masse fantastisk natur rett utenfor stuedøra som man må ta vare på. Foreløpig er det svært få som hiker innover det fantastiske landskapet i Canon las Bocas, og Carlos ble derfor nærmest i ekstase da vi gjerne ville bli med på en ny tur. Denne gang ble vi utstyrt med redningsvest og hjelm og turen gikk opp langs med og gjennom en elv til et nydelig fossefall hvor vi skulle rappelere.

Fortsetter

Vi landa på flyplassen i Managua på ettermiddagen søndag 25.januar. Etter det som føltes som en evighet kom vi oss endelig ut av flyplassen. Det var først kø for å ordne visum men den lengste køen var, utrolig nok, for å komme seg ut av flyplassen! Det har jeg aldri opplevd før! Men da hjalp det jo litt at vi fikk hjelp med bagasjen. For med en gang vi fikk øye på bagasjen vår kom de såkalte koffertbærerne nærmest løpende til for å hjelpe …

Fortsetter

En annen samtale, på en restaurant, jeg og Martin venter på at Kenni skal komme hjem fra jobb, og vil sjekke om restauranten har åpent til da:

Meg: Hi. I was just wondering when you close the kitchen?
Dame: Ehhh, what?
Meg: Just wondering when you close the kitchen.
Dame: ...You work in another restaurant?
Meg: Uhm, no, I just want to know when you close the kitchen.
Dame: Ah, you work here?
Meg: NOOOO! I want to know when the kitchen closes!!!
Dame: You want to work here?
Meg: NOOOOOOO!!! I'm just wondering when you close the kitchen, when you stop making food, when you call it a night!!!
Dame: ???
Meg: ??????
Dame: AHA!!! We close at 11.

Greit nok at jeg bytta ut ordet kitchen med chicken en av gangene jeg spurt, men seriøst da!

Fortsetter